Mørket brer seg over dalen i kveld
No e hausten snart forbi
Blå grader, sola har gått ned,
Vi går inn i vintertid.
Men det e nåke alle går å venta litt på,
Berre spring bort i glaset skal du sjå.
Det e det finaste so e, når snøen lava ned,
Og den legge seg på mark og på tre.
Og husk at vinteren e kort, og snøen regna bort,
So kom ut min venn, no snøva det igjen.
Raude kjaka, kalde våte kle,
Godt å komme inn igjen.
Fyr i omnen, legg inn på litt ved,
Vi finn fram kakaoen.
Når du legge deg om kvelden og søvnen e nær,
Kan du smile for vinteren e her.
Det e det finaste so e, når snøen lava ned,
Og den legge seg på mark og på tre.
Og husk at vinteren e kort, og snøen regna bort,
So kom ut min venn, no snøva det igjen.
Det e det finaste so e, når snøen lava ned,
Og den legge seg på mark og på tre.
Og husk at vinteren e kort, og snøen regna bort,
So kom ut min venn, no snøva det igjen.
So kom ut min venn, no snøva det igjen.
