Minner Er For Alltid

Det var ikke dette her jeg ville, hvem er dette Her nå, tia står ikke stille, selv om jeg stopper Opp å gå, når ballen treffer bakken Gravitasjon, alle nakkehåra i posisjon Hvis du bare, hvis du hvilke bilde du maler opp i Hode mitt når du går forbi meg med pastasjon Uten et ord, skygget med sol, blikket ditt gjorde Meg til en annen person, håper du så det, at du forsto At jeg ikke tror på grunn av en annen person, men Det gjorde du, og det er ikke så rart for du er ikke Dum og det er ikke rart at du merka at jeg merka At jeg merka at det var noe galt, men du husker Det meste, så jeg bare velger å bære med meg det Som var bra Men kanskje minner er for alltid Kanskje jeg kan velge hva jeg tar med meg Ja, kanskje du kan velge hva du tar med deg Kanskje minner er for alltid, og du kan velge om du Tar meg med, jeg tar deg med for evig, selv om jeg Kanskje ikke burde det Ja, og det smilet der jeg Kryer meg for å si det men Disse tankerekkene Jeg tenker med alle bilder som er Litt for pysete, Heh, og du likte det for dette her du gjorde Og selv om jeg ikke kan ta på deg kan jeg værtfall ta Deg på ordet, tenker på at du og jeg, du og meg fjerner Hele omverden med viskelær og maler et helt helt helt Eget maleri til lyden av den biten der, for minnene vi Delte, vil alltid være en del av oss, vell så lenge vi lever Værtfall lære det jeg velger å tro på, for det er ikke mye Her i verden jeg tror på så når jeg velger å tro på noe, Tror jeg ikke lite, jeg tror på kjærlighet, jeg tror på en Evighet, jeg tror på vi alle har noe til felles trossalt Er vi alle bare mennesker, eller Men kanskje minner er for alltid Kanskje jeg kan velge hva jeg tar med meg Ja, kanskje du kan velge hva du tar med deg Kanskje minner er for alltid, og du kan velge om du Tar meg med, jeg tar deg med for evig, selv om jeg Kanskje ikke burde det